Danmark må ha framstått som et attraktivt bytte i siste del av 800-tallet. I 890-årene var deler av landet erobret og kontrollert av konger fra dagens Sverige. Ifølge misjonæren og kronikøren Adam av Bremen tok svenske kong Olav den Frøkne og to eller flere av hans sønner Danmark «ved våpen og vold». I 915 ble Olavs barnebarn Sigtrygg Gnupasson konge, og året etter kom en mann med navn Hardeknut til makten i Jylland. Hardeknut og sønnen Gorm styrte fra Jelling på Jylland i bortimot 30 år. Gorm var selv en gammel mann da han endelig ble konge, og det kan forklare tilnavnet hans, «den gamle». Gorm den gamles sønn, Harald Blåtann, ble født en gang rundt 930 og ble selv konge omkring 958. Harald Blåtanns biografi er oppsummert i en inskripsjon på den store runesteinen han lot reise for å ære foreldrene: ”Harald, konge, ba gjøre disse kumbler [minner] etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.” Hva som ligger i uttrykket «vant seg hele Danmark og Norge», er omstridt. Men mest sannsynlig er det at Harald igjen samlet Danmark under sin kontroll. Harald var også den som til