og høvdinger, utover å benytte seg av ren militærmakt, gjorde hans styresett forskjellig fra måten faren og broren hadde forsøkt å styre landet på. Han var også en anerkjent leder for den hedenske kulten i landsdelene. Selv var han kristen etter å ha vokst opp ved hoffet i England. I Håkons nærmere 25 år ved makten var det stort sett indre ro i riket og få reelle trusler utenfra. Han fikk etter hvert tilnavnet «den gode», noe som ikke hadde med hans personlighet å gjøre, men at det var gode tider i landet. Håkons tid var imidlertid på ingen måte fri fra krigføring, og kongen var ikke uten militær erfaring. Han hadde fått sin opplæring i datidens fremste skole i Wessex og hadde dessuten deltatt i plyndringstokt mot danske bosetninger i dagens Sverige. Håkon sto også bak en reorganisering av hjemmeforsvaret og opprettelsen av leidangsordningen og et varslingssystem langs skipsleia basert på varder og veter.

I løpet av sin tid som konge prøvde Håkon aktivt å begrense den økende danske innflytelsen i Viken, og en metode var jevnlig å herje store deler av Danmark. Den militære framgangen og Håkons gode forbindelser med engelskmennene truet de danske interessene i nordsjøområdet og satte dessuten den danske kongen Gorm og hans sønn, Harald Blåtann, i direkte fare. Den fremste kilden til Håkons hærtokt i Danmark får vi gjennom «Håkonsdråpa», kvadet som Guttorm Sindre diktet til hans ære:

På havhest skodd med årer

over blåmyra steig kongen,

stablet jyder i hauger

mens stridens uvær raste,

flyktninger siden fulgte,

fødde Odins fjærkre,

blodet fløt i strømmer

ble til svir for ravnen