Griser og religion

Som alle husdyr, har griser en religiøs betydning.I oldtidens Egypt, ble griser forbundet med guden man kalte Set. Han var guden for ørkenen, stormer, mørke og kaos. 

I både katolisismen og den ortodokse kirken forbindes grisene med sankt Antonius den store, skytshelgenen til griseflokker, som ble født i Egypt i 251 e.Kr. og som spredte ideen om munkevesenet.

I hinduismen tok guden Vishnu form som et villsvin for å redde jorden, i form av gudinnen Bhudevi, fra en demon som hadde dratt henne ned til havets bunn.

I jødedommen regnes det ikke som koscher å spise gris, så det er for-budt, siden grisen regnes som et urent dyr. Ifølge kristen tradisjon, drev Jesus demoner ut av en besatt mann og inn i en griseflokk, som senere løp utfor et stup.

Å spise svinekjøtt er også forbudt i islam og enkelte kristne sekter.

Den første boken som er skrevet om å holde griser som husdyr kom i 3468 f.Kr. og var skrevet av keiser Fo Hi i Kina.

Melrose Abbey i Roxburgh i Skottland, som ble stiftet som et cistercien-serkloster i 1136, har en uvanlig vannkaster på taket: en gris med en sek-kepipe rundt halsen!

Griser er ofte å finne i kunsten, fra det tidligste kjente bildet av en gris som skal ha vært malt for 40 000 år siden i en hule i Altamira i Spania, til skulp-turer av griser laget i vårt århundre i Bath i England.