Kapitalen (pengene) flytter seg raskt. Frihandelsavtaler gjør at internasjonale selskaper kan produsere ting billig i land der arbeiderne får lave lønninger. Deretter selger de varene til en høyere pris i vestlige land.

Globalisering betyr at verden bindes sammen og at menneskene kommer nærmere hverandre. Mennesker og land blir vevd sammen, på godt og vondt.

Når begynte globaliseringen?

De første som begynte å snakke mye om globalisering, var journalister i finanspressen, det vil si aviser som skriver spesielt om økonomi. Systemene er blitt løsere, skrev de. ”Det er blitt mye enklere å flytte penger rundt”.

På 1980-tallet var det stor pengeaktivitet både i Norge og andre land. Vi kalte det jappetiden. Nye internettselskaper, søkemotorer og en ny teknologi skjøt fart, og det var mange som investerte i nye selskaper.

Det ble stadig lettere å kommunisere, med for eksempel fabrikker i Kina. Varene kunne tegnes ut og planlegges i et vestlig land, for så å bli laget i Kina. ”Made in China” er et verdensbegrep. Veldig mange varer, som de fineste moteplagg, er sydd av arbeidere i Kina.

Innvandringen til Norge skjøt fart på 1980-tallet. Mennesker fra ulike folkeslag ble naboer. De ble både venner og uvenner. Globalisering kan ses både som noe positivt og negativt. Men uansett hva vi mener om globalisering, kan vi ikke styre den.

Landene forsøker riktignok å skjerme seg mot deler av globaliseringen.