Dårlig helse

Viktige krigsoppgaver andre steder

Moralske og religiøse grunner

De som ikke ville i militæret av moralske eller religiøse grunner ble kalt «pasifister». Bare 2 % av de som ikke ville slåss, sa det var fordi de var pasifister. 6000 av disse pasifistene ble sendt til fengsel, og 35 av dem ble dømt til døden. De som ble dømt til døden fikk straffene sine gjort om til maks 10 år i fengsel.

Hjemmefronten

For at landene skulle klare seg gjennom krigen, måtte alle bidra, og dette betydde at de som var hjemme også måtte hjelpe til. Første verdenskrig ble en av de viktigste periodene for kvinner i arbeidslivet, siden kvinnene som til da for det meste var hjemme, fikk vise at de også kunne gjøre en like god jobb som mennene, når de tok over jobbene til de som hadde dratt i krig.

De som var igjen i hjemlandet fikk mange forskjellige jobber for å holde samfunnet i gang og gjøre oppgavene til de som hadde blitt soldater. Kvinner fikk mulighet til å jobbe i tekniske jobber, kreative jobber, stillinger innen helse og transport. Noen kvinner fikk jobb i militæret som for eksempel sykepleiere, sjåfører eller i etterretningen.

Regjeringene i de forskjellige landene ble nødt til å satse på industrien for å passe på at alle jobbene ikke forsvant under krigen. Dette betydde at de forskjellige regjeringen brukte styrkene i hjemmefronten (alle de som ikke reiste av gårde) til å holde liv i fabrikker, gruver, aviser, bondegårder og mange andre slags bedrifter. Alle nasjoner ble nødt til å lage plass til folk som ikke hadde fått lov til å jobbe før, fordi så mange menn hadde reist av gårde. Dette betydde at kvinner, eldre og yngre arbeidere fikk sjansen til å støtte nasjonene ved å