Sørgemarsjen hans er en av de mest kjente i sin sjanger. Den ble først fremført i hans egen begravelse (litt av en måte å reklamere for en hit på!), og er siden blitt brukt i begravelsene til mange berømtheter, deriblant den amerikanske presidenten John F. Kennedy (som ble skutt) og den sovjetiske lederen Josef Stalin. Marsjen er så langsom og sorgtung at det nesten er som om den ler litt av seg selv, og den brukes gjerne på komisk vis på film når noe som skal være veldig alvorlig, men egentlig er ganske morsomt, er i ferd med å skje. Som med alt annet han komponerte, kom den rett fra hjertet. Mange tror Chopin skrev den på grunn av det som skjedde i Polen på den tiden. De fattige gjorde opprør mot de rike russerne, og det var en reell fare for krig. Chopin bekymret seg for familie og venner der hjemme, og komponerte marsjen for å uttrykke følelsene sine.

Mens Chopin var sammen med George Sand, var musikken hans utrolig oppstemt og livlig til å begynne med, før den ble mer innadvendt etter hvert som forholdet deres endret seg. Han begynte å eksperimentere, å bryte regler, å endre måten man komponerer og spiller musikk på.