15 år gammel opptrådte han for den russiske tsaren, som ble så imponert at han ga ham en diamantring, og allerede som 20-åring følte han at han hadde vokst fra Polen, og flyttet til Wien. Wien var tross alt byen komponister flokket til, og hvor de skapte praktfulle ting. Kanskje han hadde litt for store forventninger, for det skar seg litt for ham der. Han var for så vidt godt likt, men han følte at folk bare var hyggelige mot ham fordi det var sånn de var oppdratt.

To år senere flyttet han derfor videre vestover, til Paris. Det var her livet hans virkelig skjøt fart, hvor han møtte andre berømte komponister som Liszt og Mendelssohn, og hvor han fant et publikum som elsket musikken hans. I og med at han hadde fryktelig sceneskrekk (så ille at han faktisk bare opptrådte foran publikum cirka 30 ganger), var Paris