Det utroligste av alt er kanskje at musikken hans virker så enkelt sammensatt, mens det i virkeligheten tok ham ukevis å få hver linje akkurat som han ville ha den.

Chopin – pianopoeten

Chopin bekymret seg fælt over hva andre mente om ham. Han sa en gang at han var livredd for hva kritikerne ville si om musikken hans, og hvis de var virkelig slemme, ville han gi opp musikken og bli husmaler i stedet. Men han trengte ikke bekymre seg: Gjennom hele hans korte liv (ikke glem at han døde før han rakk å fylle 40) var han elsket av kritikerne. Enten det var som den lille gutten som ga sin første konsert som åtteåring, eller som den voksne mannen med fingrene som raste over tangentene raskere enn noen andre før ham, var han kritikernes yndling.

Han var en veldig liten mann, nesten som et barn, og han kunne ikke gro skjegg, uansett hvor lenge han prøvde. Kanskje fordi han så ut som en liten gutt hele livet, var folk snillere mot ham enn de var mot andre komponister.