USA fikk nye lover i 1921 og 1924, som skulle stanse flyktninger fra Sør- og Øst-Europa, spesielt jødiske, italienske og slaviske flyktninger, som hadde kommet i store grupper siden 1890. De fleste som flyktet fra Stalin eller nazistene, fikk dermed ikke komme til USA. I 1930 fikk Nansens flyktningekommisjon nytt navn, og ble kalt Det internasjonale Nansenkontoret for flyktninger, eller bare Nansenkontoret. Nansenkontoret gav ut noe man kalte for Nansenpass, et slags pass flyktninger kunne bruke for å krysse landegrenser, og Fridtjof Nansen fikk Nobels fredspris for dette i 1938. Nansenkontoret støtte på mange problemer underveis; økonomi, økende mengde flyktninger og mangel på samarbeid fra nasjonene som var medlemmer av Folkeforbundet. De klarte likevel å få fjorten stater til å godta flyktningkonvensjonen i 1933 (en avtale for hvordan man skulle hjelpe flyktninger), og denne var en tidlig versjon av det som senere ble menneskerettighetene. Nansenkontoret hjalp omtrent en million flyktninger rundt omkring i verden.