Folkeforbundet

Det første internasjonale arbeidet i forhold til flyktninger ble gjort av Folkeforbundet i 1921, da nordmannen og polfareren Fridtjof Nansen ble høykommisær (sjef) for flyktningekommisjonen. Nansen og flyktningekommisjonen hjalp omtrent 1,5 millioner mennesker som flyktet fra den russiske revolusjonen i 1917, og den påfølgende borgerkrigen (1917-1921). Mange av disse flyktningene var adelige og relativt velstående borgere som flyktet fra den kommunistiske regjeringen, og det var rundt 800.000 mennesker som ble statsløse da Lenin tok statsborgerskapet fra russere som flyktet fra Russland i 1921.

I 1923 hjalp flyktningekommisjonen mer enn en million armenere som var på flukt fra Tyrkia i 1915 og 1923, etter det som kalles et folkemord på denne folkegruppen. De neste par årene hjalp de også assyrere og tyrkiske flyktninger. I alle disse tre tilfellene fikk personer status som flyktning bare hvis man tilhørte én av folkegruppene som flyktet, i stedet for å gi flyktningstatus til hver enkelt som var på flukt.