Hvis du for eksempel sykler i 10 km/t, men du ikke sier i hvilken retning du sykler, og du begynner å tråkke fortere, kan vi ikke bruke ordet akselerasjon. Men hvis du sier at du forflytter deg fra øst til vest i 10 km/t og begynner å tråkke fortere, kan vi si at du akselerer. Det samme gjelder toget. Hvis toget øker farten fra 50 km/t til 60 km/t, men vi ikke nevner togets retning, kan vi ikke si at det akselererer. Men hvis vi sier at toget er på vei fra nord til sør og øker farten fra 50 km/t til 60 km/t, da kan vi si at det akselererer. Retardasjon er det motsatte av akselerasjon.

Hva er de to typene akselerasjon?

Husker du forskjellen mellom fart og hastighet? Med hastighet må vi angi i hvilken retning noe beveger seg. «Hastigheten min er 10 km/t, fordi jeg forflytter meg fra øst til vest i 10 km/t.» Og nå forstår vi at når vi snakker om akselerasjon, bruker vi ordet hastighet istedenfor fart. Nå kan vi snakke om de to typene akselerasjon. Den første typen akselerasjon kalles «momentanakselerasjon». Dette likner på det vi lærte om «momentanfart.» Når det gjelder momentanakselerasjon måler vi hvor mye du akselererer i et bestemt sekund. Hvis du kjører ned en bakke, kan du for eksempel akselerere fra 10 km/t til 15 km/t på ett sekund. I dette sekundet er momentanakselerasjonen din 5 km/t. Men senere kjører du kanskje ned en brattere bakke og akselererer fra 10 km/t til 20 km/t. I dette sekundet er momentanakselerasjonen din 10 km/t. Den andre typen akselerasjon kalles «konstant akselerasjon». Et godt eksempel på dette er noe som faller mot bakken. Jo lenger noe faller, desto mer akselererer det, så det akselererer konstant.