Varme, lodne fjær

Vi mennesker elsker ender, og bruker gjerne dunen deres som fyll i dyner og puter. Dette er spesielt dun fra ærfugl (edderdun). Fjærene deres høstes på Island, der de lever langs store deler langs kysten. Dette er en viktig inn-tekt for mange som bor på Island.

Når ender bygger redet sitt, dekker de det med dun de plukker fra sitt eget bryst mens de steller seg. Dette gir eggene best mu-lig underlag og isolasjon mot kulde. Ender mister fjær når de steller seg, og dette gjør de ved å snu hodet bakover og presse nebbet inn i fjærene på vingene, brystet og ryggen.

Alle ender har vanntette fjær på grunn av fjærenes intrikate struktur og voksen som spres over dem når anden steller seg. Faktisk er fjærene så vanntette at selv når anden dykker under vann, holder det innerste laget med fjær seg helt tørt! Dette er bakgrun-nen for uttrykket «preller av som vann på gåsa», for også gjess har vanntette fjær. Ærfugler, som er en dykkand, er ganske allsidige i matveien. De spiser skjell, tang, sjøsnegler, krab-ber og reker. De kan også fange fisk og grave etter snegler.