Jozephus Johannes Antonius Franciscus “Sjef” van Run ble med, og Jan van den Broek året etter; to spillere som skulle vise seg å være svært innflytelsesrike i løpet av de påfølgende sesongene. Franz Otten ble styreformann for PSVs sportsforening, og tok kontroll over fotballklubben og alle andre sportslige aktiviteter knyttet til den. Han løftet klubben til et nytt nivå – innkvarteringen ble forbedret, og hjemmebanen ble utvidet. Etter å ha vunnet distriktsligaen i 1929, gikk PSV videre til det nederlandske mesterskapet. En 5-1-seier over Velocitas Groningen, betydde at PSV ble mestere for første gang i klubbens historie, og vant mesterskapet de neste tre årene.

Hvordan klubben utviklet seg

Klubbens fremgang ble hemmet av utbruddet av andre verdenskrig. I 1940 døde en av spillerne, Johan Brusselers, i strid. Etter krigen signerte klubben to spiss-spillere; Piet Fransen og Coen Dillen. Laget vant den nederlandske Cupen, finalekampen endte 4-3 på overtid. 1951 var Dilsens gjennombruddsår. Han scoret totalt 21 ganger, som ga ham kallenavnet “The Cannon” (kanonen). En annen minneverdig spiller i denne perioden er målvakten Lieuwe Steiger. Han spilte i skjorte nummer én 383 ganger for PSV.