norske regjeringen forhandlet med EU om hva slags økonomiske betingelser Norge ville få ved å bli medlem. Denne avtalen var bakgrunnen for spørsmålet som ble stilt, om man var for- eller i mot.

Men hva var konsekvensen av ikke å være med i gjengen? Norge er jo helt avhengig av å selge og kjøpe varer i Europa! Noe av det viktigste med EU er at det er fri flyt av varer, lapital og arbeidskraft. Dette betyr at folk i alle EU land kan jobbe i andre EU land, man kan kjøpe varer fra andre EU-land uten å betale toll og man kan investere hvor man vil i EU. For eksempel kan en svenske kjøpe varer fra hele EU og få dem levert direkte hjemme på døren, uten å betale toll eller merverdiavgift, men i Norge må vi betale merverdiavgift for varer fra alle land, også EU-land.

Spesialavtalen med EU

Løsningen på alle spørsmålene, ble EØS-avtalen. Norge er ikke med i EU, men har en omfattende avtale med unionen. Statsminister Gro Harlem Brundtland underskrev EØS-avtalen på Korfu i Hellas, 24. juni 1994. Forkortelsen EØS betyr Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.

Det er litt vanskelig å forstå: Alt som står i EØS-avtalen gjelder for de rundt 30 landene i EU. Men den gjelder også for tre land som ikke med: Island, Lichtenstein og Norge. Disse tre er såkalte EFTA-land, som har en EØS-avtale. EFTA er en forkortelse for Det europeiske frihandelsforbund (European Free Trade Association). Sveits er også et EFTA-land, men Sveits har ikke underskrevet på EØS-avtalen.

De fire EFTA-landene som står utenfor EU, er små. Det kan være årsaken til at de ikke vil være med i unionen. De risikerer å bli nedstemt.