Ja eller Nei?

To ganger har vi gått til stemmelokalene for å si Ja eller Nei. Det skjedde i 1972 og i 1994. I TV-sendingen fra den første folkeavstemningen ser vi hvordan pilen beveget seg etter hvert som stemmene ble telt. Det var veldig spennende. Pilen bikket fram og tilbake. Til slutt snek den seg så vidt over toppen, og ble der. Resultatet var at Nei-siden vant med 53,5 prosent av stemmene. I 1994 var racet enda tettere, da var det 52,2 prosent som stemte Nei.

Men selv om det var spennende, var det ikke morsomt. Det var sterke følelser i luften. Norge ble splittet i to. Splittelsen var ikke bare geografisk, slik at én del av landet var for og den andre mot. Uenigheten omfattet slekt og venner. Hvis en del av familien var for EU, og hadde klistremerker på bilen der det sto JA, mens den andre hadde NEI på sine biler, var det om å gjøre å ikke snakke om temaet. I mange familier var det trolig færre sammenkomster under EU-striden, enn ellers, for bare synet av en JA-bil utenfor huset kunne vekke sterke reaksjoner.

Da kvelden kom i 1972, ble det en fest for motstanderne av EU. Taperne var skuffet. De syntes nei-folkene var egoistiske og fremmedfiendtlige som ikke ville være med i det store fellesskapet i Europa. Norge sa altså nei, mens danske velgere sa ja (63 prosent). I 1973 ble Storbritannia, Irland og Danmark medlemmer av EF (EU).

Før den siste folkeavstemningen hadde den