Trondheim. Styrken var under ledelse av Erik Munk på skipet «Duen».
2. mai seilte flåten inn Trondheimsfjorden. Her støtte den på seks mindre skip med svenske og tyske soldater som Claude Collart hadde sendt sørover for å innta Bergen. I kampene som fulgte, ble alle seks skip senket. Mennene ble drept. Dagen etter ankom Erik Munk og hans flåte Trondheim. Claude Collart flyktet og forskanset seg på Steinviksholm. Borgerne i Trondheim og bøndene i områdene omkring hadde nå fått nok av Collarts styre, og de hilste Erik Munk hjertelig velkommen.
Fra 4. til 22. mai holdt Collart stand i festningen, men på grunn av mangel på rent vann (Steinviksholm hadde ingen brønn) overga han seg med sine svenske og tyske soldater, som deretter ble sendt som fanger til København. Collart ble fengslet, og hans videre skjebne er ukjent.
Erik Munk
Erik Munk, født ca. 1535, var i siste halvdel av 1500-tallet en framtredende norsk forretningsmann og militær leder. Med bakgrunn i lavadelig slekt fra Skåne begynte han sin militære karriere som leiesoldat i Frankrike på Hugenottenes side. I 1560 ble han utnevnt til slottsfogd på Vardøhus, som på denne tid lå under Bergenhus len.
Under sjuårskrigen ble han kjent for sin militære dyktighet og grenseløse brutalitet. I 1570 ble han adlet og tildelt et av de fire kronslen i Norge. At kongen utnevnte en ikke-adelig til et så høyt embete, var en provokasjon mot adelen og en av flere grunner til at Erik Munk fikk mektige fiender. Etter flere kontroverser med underslag og maktmisbruk ble han tiltalt og fengslet. Han tok sitt eget liv på cella i 1594.