I likhet med mange av landets innbyggere brydde de seg derfor ikke nevneverdig om hvem som styrte dem – de støttet den kongen som påla dem de letteste byrdene.

I februar 1564 rykket en ny styrke på 3500 svensker igjen inn i området under ledelse av franskmannen Claude Collart, også kalt Claudius Gallus. Den svenske styrken beleiret Steinviksholm og krevde betingelsesløs overgivelse. Evert Bild mistet raskt motet, og allerede dagen etter, 29. februar, overga han festningen. 3. mars forlot han området til de svenske soldatenes hånlige tilrop. Trondheim var nå på svenske hender. Den norske borgerstanden hilste svenskene velkommen, de hadde valgt den kongen de trodde ga dem det letteste åket. Erik 14. sendte sine menn sørover til Møre og Romsdal, og også her sluttet folket seg til kongen. Etter hvert ble han så sikker på sin stilling at han sendte hjem store deler av okkupasjonsstyrken. Ikke lenge etter begynte han å miste grepet. Han krevde høye skatter og nedla restriksjoner, Nidarosdomen ble vanhelliget og brukt som stall til hestene, og mange ble henrettet ved henging. Tilværelsen under Claude Collart ble i det hele tatt ille.