Erik 14. svarte i 1560 med å sette de tre danske leopardene og den norske løven i det svenske riksvåpenet. Denne symbolstriden økte tilspisningen ytterligere, og riksrådet i Danmark- Norge så på opptrappingen med uro. Riksrådet ønsket å fortsette den fredelige linjen Christian 2. hadde holdt, men Frederik 2. følte seg sterk og i stand til å føre en krig mot Sverige. Til tross for at faren førte en mer passiv linje, var han vokst opp med krig som et ideal der man kunne vise hva man var god for. Krig ble betraktet som en avansert form for jakt. De nære slektsbåndene til Tyskland gjorde at Frederik 2. i 1559 ble med sin onkel hertug Adolf av Gottorp på et seiersrikt felttog mot Dittmarsken. Seieren var til stor inspirasjon for den unge prinsen, og den styrket hans selvtillit som kriger.