Den nye grunnloven var ferdig i 1791, og gav kongen lov til å bli værende, men uten den samme makten han hadde hatt. Det stod i grunnloven at alle skulle ha de samme rettighetene, som betydde at de fattige hadde de samme rettighetene som de rike. Hvis man betalte skatt, kunne man stemme ved valg.

For å rette opp finansene, tok den nye regjeringen landområder som den katolske kirke eide, og solgte dem. Prestene skulle ikke lenger bli plukket ut av kirken, men bli valgt ved avstemning i lokalområdene, og alle som skulle bli prester måtte sverge en ed til den franske regjeringen.

Den katolske kirken mislikte disse endringene, og paven på denne tiden var sterk motstander av revolusjonen, i likhet med konger og keisere i alle nabolandene.

I løpet av 1791 ble folkets sinne mot kong Ludvig XVI og hans familie bare verre, og kongefamilien fryktet for sine liv. De planla å flykte fra Frankrike til sikkerhet i Østerrike, der Marie Antoinettes bror nå var keiser. De flyktet med hest og vogn forkledd som vanlige