første delen av den franske revolusjon. Kongen og adelens makt ble redusert og satt under det vi i dag kaller konstitusjonell kontroll – de folkevalgte økte sin innflytelse i tråd med sammensetningen av befolkning. Tredjestanden representeret jo nesten 95% av befolkningen. Da bøndene fikk støtte fra den nye borgerklassen, ble det fart i sakene. Borgerklassen kunne lese, og var veldig inspirert av samtidens filosofer og forfattere, de mest kjente er Voltaire og Rousseau. Tanken om frihet, likhet og brorskap kom fra disse, og vant voldsomt gehør hos de misfornøyde borgerne. Frihet, likhet og brorskap har blitt stående som Frankrikes nasjonale motto.

Kampen om stenderforsamlingen gikk ikke bare fredelig for seg. En utålmodig menneskemengde stormet fengselet Bastillen den 14. juli, 1789. I løpet av opptøyene ble mange soldater og opprørere drept. Opprørerne klarte å ta over fengselet, og opptøyene bredte seg rundt i landet. Denne første fasen av den franske revolusjon endte med at folket tok økt kontroll over konge og statsforvaltning og tvang kongen til å flytte fra det overdådige slottet i Versailles til Paris. Den nye nasjonalforsamlinge satte i gang arbeid med å lage ny grunnlov og en rekke reformer som skulle sikre bedre rettigheter for folk flest og likere fordeling av godene i samfunnet. 14. juli ble etter dette Frankrikes nasjonaldag.