Mellom de gamle samfunnsklassene vokste det fram en ny gruppe innbyggere, borgerklassen. Det var en samfunnsgruppe som drev med handel, kontorarbeid og håndverk, og som hadde mer ressurser enn bøndene når det kom til å protestere på de urettferdige samfunnsforholdene. Denne samfunnsgruppen ble kalt Tredjestanden, og var en maktfaktor ved hjelp av Stenderforsamlingen, en forløper til dagens parlament. I stenderforsamlingen representerte de både den nye borgerklassen og den fattige bondestanden.

Forskjellene mellom de rike og de fattige i Frankrike var store, og på mange måter var det verre i dette landet enn i resten av Europa. Adelen eide store eiendommer, og hadde svimlende summer med penger. Siden den franske kongen var eneveldig og helt utenfor all demokratisk kontroll, kunne han gjøre akkurat som han ville så lenge han holdt seg inne med kirken og adelen. Kongemakt, kirke og adel levde luksusliv siden det var så få av dem, og ingen stilte spørsmål ved hvordan de fikk tak i all rikdommen sin.

De fattige i Frankrike hadde det tøft. Mange sultet og hadde knapt med klær, legehjelp og medisiner, og hadde ingen håp om en bedre fremtid.