En bit av eplet

Teknologi- og datamaskinfirmaer over hele verden jobbet med å gjøre maskinene mindre og bedre. Men ingen av disse firmaene var veldig opptatte av hvordan datamaskinene så ut. To drømmere et sted i California hadde planer om å snu datamaskinverdenen på hodet. Og det klarte de – men det krevde mye tid og arbeid.

Steve Jobs var 21 år og hadde sluttet på universitetet. Han bodde hos moren og faren sin i Los Altos i California. Han og to venner, Steve Wozniak og Ronald Wayne tilbrakte mange timer i garasjen, der de prøvde å utvikle en datamaskin. Alle hadde erfaring fra datamaskinindustrien – Jobs og Wayne hadde jobbet sammen i samme spillfirma, Atari, og Wozniak hadde jobbet for Hewlett-Packard. I april i 1976 lanserte de tre mennene Apple Computer Incorporated, men Wayne solgte sin del av firmaet bare tre måneder etter oppstarten.

De to Steve-ene jobbet med å få firmaet til å vokse, og lagde datamaskiner. De fikk lite respekt fra de andre i bransjen, og klarte ikke å få fotfeste med sine første datamaskiner. Dette endret seg totalt i 1984, da Steve Jobs lanserte Macintosh på firmaets årlige styremøte. Maskinen kombinerte stil og innhold, og var den første datamaskinen som ikke kostet all verdens, og hadde et grafisk brukergrensesnitt (det vil si at den hadde et «skrivebord» med mapper og ikoner).

Selve maskinen var viktig, men måten de viste frem Macintosh ga også Apple et forsprang i forhold til konkurrentene. Annonsene utfordret dataindustrien, og de fikk frem at Apple gjorde ting på en måte som ingen andre hadde gjort før. De kjøpte reklameplass, og fikk frem dette budskapet i beste sendetid.

Det gikk ikke alltid like knirkefritt hos Apple. Etter flere vellykkede lanseringer, ga styret