hverandre, kan områder av jordens overflate bli tynnere og svekkes, og daler kan oppstå. Som vi allerede har lært, hender det ofte at daler inneholder elver eller bekker. En dal kan også skapes av at en elv eller en bekk renner over et relativt flatt landskap over lang tid. Over en lang tidsperiode, noen ganger opp mot millioner av år, kan vannet i elven eller bekken forårsake betydelig erosjon. Erosjon skjer når vannets bevegelse tærer på og sliter ned jordmasser og fjell, og resultatet til slutt kan være at en dal er dannet.

Ulike daltyper

Det finnes flere forskjellige daltyper. Vi har allerede lært litt om den første typen. Den kalles en elvedal og dannes av vannstrømmen i en elv. En elvedal har vanligvis tverrsnittform som en «V» og kalles altså en V-dal. Men dalens form er avhengig av elvens karakter. Hvis elven har sitt utspring høyt oppe, og har sterkt fall nedover, renner den fort og kan skape bratte dalsider. Hvis elveløpet derimot har svakt fall og renner sakte, vil dalsidene heller ikke være så bratte. Vi har også lært litt om den andre typen daler. Det er den type dal som dannes av isbreer i bevegelse. En dal som er formet av en isbre har vanligvis tversnittprofil som en «V» i sin øvre del, men størrelsen og vekten på breen endrer gradvis dalprofilen til en U-form jo lenger nedover i dalen du kommer. Isbreen drar mye jord og stein med seg nedover når den beveger seg. Når isbreen omsider har smeltet og blitt borte, ligger dalen bred og flat igjen – vanligvis med et elve- eller bekkeløp i dalbunnen.