LP-platene

Fra 1962 til 1970 ga han ut 10 album. Den gangen het det LP-plater, som betyr Long Play. I motsetning til singel-plate som var veldig ”short” (kort); en liten vinylplate med bare én sang på hver side. Platene ble spilt på platespillere, grammofoner. I dag er det ikke sikkert at alle vet hva en grammofon er, selv om det nå er registrert en ny interesse blant folk for å kjøpe platespillere.

På en grammofon ligger platen horisontalt, tredd ned på en rund bit i midten, og så er det en ”arm”, med en stift som frembringer lyden, gjennom høyttalere. Grammofonen ble oppfunnet på 1880-tallet av den tyske oppfinneren Emile Berliner.

Grammofonen gir en litt raspende lyd, ikke så klinkende klar som CD-er eller i strømmetjenester. Men den gjorde jobben, og for de unge på 60-, 70, og 80-tallet var det LP-er alt dreide seg om. I motsetning til musikk i strømmetjenester, er LP-plater varige. De er som bøker. Musikkinteresserte hadde LP-plater i store mengder, og de kunne sitte å bla