mellom søskenbarn. De oppfordret derimot til ekteskap mellom personer som var inngift, for eksempel søstre og svigerbrødre.

Fødsel:

Indianerkvinner tok tradisjonelt veldig godt vare på seg selv når de er gravide, noe som ikke skjer i alle kulturer. De hvilte, spiste godt og ble tatt hånd om av slektninger. Dette, sammen med den fysiske styrken fra den aktive livsstilen, førte til lav barnedødelighet. Vanligvis var fødselen enkel, og barna var friske (helt til europeerne kom med sine sykdommer).

Barn var mer direkte knyttet til åndeverdenen, og de ble derfor op-pmuntret med ros i stedet straff. Barn hadde et sterkt bånd til sin mor, og i de første årene holdt de seg i nærheten av henne. Hvis moren døde mens barna var små, ville faren ta over omsorgen.

Død:

Ritualer knyttet til død og sorg varierte fra stamme til stamme, men alle indianere mente at ånden til den avdøde var på vei tilbake til jorden og skulle bli en del av den åndelige kraften der.

Noen stammer i de arktiske regionene i Canada forlot det døde legemet på isen, der det ble spist av ville dyr slik at det kunne komme tilbake til naturen. De fleste andre stammene praktiseres be-gravelse, enten i gravhauger eller vanlige graver. Mye av tradisjon rundt et dødsfall var rettet mot å forberede per-sonen for livet etter døden.