«Det tror jeg også.» Ole hadde allerede hendene framme. Han var klar over at han sto og trippet, men han klarte ikke å beherske seg.

«Og helt fra Amerika, til og med. Vær så god.»

«Takk!» sa Ole og tok imot pakken. Tyngden virket lovende. Han slengte resten av posten på bordet i gangen.

«Bare hyggelig», sa postbudet og lo da Ole smelte igjen døra i ansiktet på ham, tydelig utålmodig.

«Unnskyld», ropte Ole gjennom døra og løp opp trappa til rommet sitt.

Han fant fram mobilen og ringte Benjamin.

«Den har kommet! Fort deg hit, jeg kan nesten ikke vente med å åpne den!»