Jeg jobber som værelsespike på hotellet. Da en av gjestene sa ifra om at ringen hennes var borte, la ikke ledelsen så mye i det. De trodde hun hadde mistet den eller noe, men så forsvant tre smykker til fra det samme rommet. Og siden det er jeg som tar det rommet …» Stemmen hennes sprakk. «De tror det er meg. Men det er det ikke! Jeg er ikke noen tyv!» Pernille begynte å hulke igjen, og Ole klappet henne keitete på armen.

«Så, så, Pernille», sa han. «Jobber du på hotellet ennå, eller har du fått the sack?»

«Hæ?» sa Pernille.

«Fått sparken», oversatte Benjamin.

«Nei, de har ikke sparket meg ennå, men de driver og undersøker, og jeg føler at de skuler på meg hele tiden og snakker bak ryggen min.»

«Hm.» Ole dunket blyanten mot overleppa. «Siden du jobber der, kan du kanskje slippe oss inn på åstedet?»

«Jo … men de vokter meg som hauker, så jeg tror det er bedre om dere går alene», sa Pernille.