Lamaland

Lamaene kommer fra Andesfjellene i Sør-Amerika og ble først importert til USA på slutten av 1800-tallet for å vises frem i dyrehager. Tidlig på 1900-tallet tok aviseieren William Randolph Hearst med seg tolv dyr til den private dyrehagen sin i Hearst Castle i San Simeon i California. I dag finner vi lamaer over hele verden. Ville lamaer lever på fjellet, på gressletter og i ørkener.

Lamaer er store dyr. De kan bli to meter høye (ved hodet) og veie opptil 225 kilo.

De er også sterke og hardføre og brukes ofte til å transportere last i ugjestmilde omgivelser.

Lamaer kan deles i to grupper, avhengig av lengden av pelsen: lamaer med kort hår kalles caraer og lamaer med middels langt hår kalles curacaer.

Lamaull kan være svart, grå, hvit eller brun med varierende mønstre og brukes gjerne i produksjon av stoffer, tepper og tau. Ullen fra lamaene er lett, varm og luksuriøs, noe som har gjort den til et populært valg for spinnere og vevere. Som alpakkafibre, er også lamaull brannsikker.

Men dette er ikke det eneste lamaene brukes til. Avføringen deres brukes gjerne som brensel! Lamamøkk lukter nesten ingenting, og etter at man har tørket den i solen fungerer den supert som brensel.

Lamaer er også kjent for spyttingen sin, og de spytter gjerne hvis de blir provosert eller føler seg truet. De kan også spytte etter mennesker, men de spytter vanligvis mot hverandre for å løse misforståelser i flokken. Når en lama er uvenner med en annen lama, stikker den ut tungen for å uttrykke misnøye!