Nesten hele den greske hæren gikk tapt da 18.000 grekere døde ved elven Granikos, og de 2000 som overlevde ble solgt som slaver.

Makedonerne mistet bare 120 soldater! Den makedonske falanks hadde igjen vist sin overlegenhet.

Legenden

Aleksander ledet hæren sin lenger inn i Lilleasia, men den greske hærføreren Memnon klarte å bremse Aleksanders ferd. Mange makedonere døde i løpet av de lange og vanskelige beleiringene (en beleiring er når en hær omringer en by) av de greske byene som for eksempel Halikarnassos, Milet og Milas. Til sist klarte den makedonske hæren å vinne over fienden, og erobret kysten av Lilleasia. Aleksander beveget seg da nordover mot midten av Lilleasia, til byen Gordion. Gordion var byen den berømte gordiske knuten kom fra. Aleksander kjente til legenden som sa at den som kunne knyte opp denne eldgamle knuten, skulle få herske over hele verden! Helt til da var det ingen som hadde klart å knyte opp den gordiske knuten, men den unge makedonske kongen bare kuttet den i to med sverdet sitt, og vips så var det ikke lenger en knute.

Bildet på neste side er fra en mosaikk i Pompeii, og viser Aleksander på sin stridshest Bukefalos og Dareios på sin stridsvogn. Issos og Tyr

I et fjellpass ved Issos (nordvest i Syria) høsten 333 f.Kr møtte den makedonske hæren styrkene til perserne, som ble ledet av kong Dareios III. Dareios´ hær var mye større en den makedonske, men slaget ved Issos endte med en stor seier til Aleksander. Kong Dareios flyktet, og dro til og med fra moren, kona og barna sine! Familien ble tatt til fange av makedonerne.

Seieren ved Issos åpnet veien mot Syria og Fønikia.