Mange uvenner

Å beskrive Einsteins personlighet er nesten umulig. Dette fikk Einstein merke gjennom alle de bøkene som ble skrevet om ham mens han levde. Andre mennesker rundt ham oppfattet ham mange ganger helt annerledes enn han oppfattet seg selv. Om dette sa han: «Med berømmelsen ble jeg dummere og dummere, noe som ofte skjer. Det er imidlertid stor forskjell mellom det man er og det andre mener at man er, eller i hvert fall sier at de tror at man er. Men man må ta det med godt humør.» Sånn snakket han, med et snev av bitter selvironi, krydret med sin rare humor. Det var ikke alle som satte pris på hans spesielle form for humor. Den ærlige mannen fikk mange fiender, og ble blant annet tvunget til å flykte fra Tyskland. Han ble uvenn med fredsbevegelsen og var ikke så godt likt av de andre fysikerne og forskerne.

I boken om seg selv, som han skrev før 70-årsdagen sin, beskriver Einstein situasjoner som hadde påvirket ham i hans første leveår. Disse hendelsene satte spor i minnet hans: «Som barn, i 4-5-årsalderen, opplevde jeg et under, da faren min viste meg et kompass. At kompassnålen alltid hadde en bestemt retning, passet ikke inn i mitt hode. Jeg husker fortsatt hvordan denne opplevelsen gjorde et dypt inntrykk på meg. Jeg innså at det måtte finnes noe skjult bak det som var synlig.» Dette fikk Albert til å ville finne ut hvordan alt fungerte. Hva var det som fikk