Etterord

Einstein funderte som de fleste andre over døden, og på hvordan det hang sammen med vår start på livet. I 1916 fikk Einstein en alvorlig sykdom. Han ble spurt hvorfor han ikke var redd for å dø? Da svarte han at han ikke var det minste redd for verken begynnelsen eller slutten på dette livet han hadde. Albert Einstein fortsatte med arbeidet sitt helt til det siste. En uke før han døde, ble han lagt inn på sykehus med store smerter. Dagen før han døde, krevde han at papirene og brillene hans skulle hentes så han kunne fortsette med beregningene sine. Natt til 18. april 1955, klokken 01:15, sovnet Albert Einstein stille og rolig inn. Hans siste ord hvisket han på tysk. Hvilke ord det var, får vi aldri vite, fordi sykepleieren bare kunne engelsk. Fotografiene som ble tatt av Einsteins kontor og arbeidsrom like etter hans død, er berømte. På veggen bak stolen hans er den svarte tavlen med formler, skrevet med kritt.