og utryggheten som man kan kjenne når man blir nødt til å flytte som liten. Grunnen til dette var noe verken han eller familien hans kunne bestemme over. I begynnelsen var det økonomien som var grunnen til at de måtte flytte, senere ble det politisk. På grunn av dette mistet Einstein tidlig all sin respekt og sine følelser for hvor han kom fra, hvem han var, og sitt land. I femtenårsalderen sa han at han ikke lenger ville være tysk, og levde uten noen papirer på hvem han var i Italia og Sveits frem til han i 1901 kunne kjøpe et sveitsisk statsborgerskap. Dette beholdt han resten av livet, men i perioder hadde han doble statsborgerskap. Det at han ikke følte at han hadde noe hjem, beskrev han i 1920 med ordene: «Jeg kjenner meg ikke hjemme noe sted.

Min fars aske ligger i Milano, min mor begravde jeg for noen dager siden i Berlin. Selv har jeg streifet omkring overalt som en fremmed. Mine barn oppholder seg i Sveits under slike omstendigheter at det er vanskelig for meg å treffe dem når jeg vil.» Sommeren 1920 kom Albert Einstein på besøk til Norge og var 10 dager i hovedstaden vår, som da het Kristiania og ikke Oslo. Han holdt tre foredrag om relativitetsteorien sin