Tenkte barnslig

Einstein fant ofte ut enkle teorier bare ved hjelp av sin barnslige tenkemåte. Da han var rundt femten år spurte han seg selv: «Hva skjer hvis jeg sklir på en lysstråle?» I ti år funderte Einstein fram og tilbake på dette spørsmålet. Dette førte etter hvert også til læren om stjernenes fødsel, liv og død. For hva skjer egentlig når en stjerne dør? For ingenting varer evig, heller ikke stjerner. (Visste du at en teskje med stoff fra en nøytronstjerne veier like mye som et digert lasteskip fullt av olje?) Teorien hans viste også muligheten til å få fram nye energimengder gjennom forbrenning av masse i laboratorier. Den spesielle relativitetsteorien viste også en fartsbegrensning som gjelder i verdensrommet. Dette betyr at det ikke finnes noen mulighet til å reise med en hastighet som er større enn lysets hastighet. Lysets hastighet er 299 792 458 meter per sekund. Så raskt er det ingen bil i verden som kan kjøre. Det betyr blant annet at man fra jorda ikke kan få kontakt med eventuelle sivilisasjoner i andre solsystem i andre galakser. Avstanden til den nærmeste galaksen er nemlig større enn to millioner lysår. Ett lysår er så langt lyset kan bevege seg i løpet av ett år. Det vil si 9 460 730 472 580,8 km. Det er ca. 236 518 261 ganger rundt jorden! Det er uendelig langt. Så langt at vi egentlig ikke kan forestille oss det. Men på den andre siden viser dette at tiden bremses opp hvis man ferdes med en fart som er nær lysets hastighet. Det vil si at en framtidig romfarer vil kunne gjøre denne reisen, i hvert fall i teorien. Ett problem kan man likevel ikke komme fra: I løpet av den tiden en slik reise tar, kommer det til å ha gått så lang tid her på jorda, at ingen av romfarerens slektninger eller venner lenger er i live og kan ta imot ham når han kommer hjem. Antakelig er han helt glemt når han kommer tilbake. Eksempelet viser det som er viktig i relativitetsteorien: Rommet og tiden blir til en enhet. Vi lever med tre dimensjoner for rommet, og én for tiden.