rødt og rundt, det kan også være grønt, avlangt, gult osv. Dermed kan vi si at fargen og formen på et eple er RELATIV. Hvis vi skal forstå relativitetsteorien, må vi også forstå ordet referanseramme. Når vi for eksempel skal bestemme hvor en ting er, gjør vi det i forhold til noe spesielt. Skal vi bestemme posisjonen til et fly, gjør vi det i forhold til jorda, ikke i forhold til for eksempel sola. Da er det jorda som er referanserammen. Inne i flyet finnes det masse instrumenter som måler blant annet avstanden det har til jorda. Så hvis flyet flyr i en høyde på 10 000 fot, så er det 10 000 fot fra jorda. Dette er helt greit å forstå, for selv om jorda suser av gårde gjennom verdensrommet, så oppfører flyet seg som om jorda står fast på ett sted. Jorda beveger seg ikke bort fra flyet, eller i samme retning som flyet. Derfor er det for flyet og passasjerene inne i flyet ikke viktig om det er jorda som går i bane rundt sola, eller om det er sola som beveger seg rundt jorda. På samme måte kan man tenke seg at når man reiser med fly, er det like mye jorda som beveger seg i forhold til flyet, som flyet som beveger seg i forhold til jorda. En ting som er viktig å tenke på når vi snakker om relativitet, er at det ikke finnes noen referanse som er mer riktig enn en annen. La oss se litt mer på det: Se for deg et uendelig stort svart og tomt verdensrom. Det eneste som finnes der er to små steiner som sakte beveger seg bort fra hverandre. Hvis vi ser for oss at vi er passasjerer på den ene steinen, hvordan kan vi da vite om det er vi som beveger oss bort fra den andre steinen, eller om det er den som beveger seg bort fra oss? Svaret er at det kan vi ikke vite, for verken det ene eller det andre er riktig eller feil. Hvis vi nå tar bort den ene steinen, kan vi da bestemme om den steinen som er igjen er i beve-gelse i det hele tatt? Nei, det kan vi ikke, for den ene steinen alene kan like gjerne bli sett på som et fast objekt.