Væske

Akkurat som det finnes mange gasser, finnes det mange væsker, som vann, melk, kaffe, , olje, brus og saft. Vann er det enkleste eksempelet å bruke når vi vil forstå aggregattilstandene. Vann er en væske, og på samme måte som en gass, har den ikke noen form i seg selv. En væske tar form av beholderen du heller den i. Som det tidligere eksempelet, hvis du har vann i et høyt, smalt glass, blir formen på vannet høy og smal. Men hvis du heller vannet ut av glasset og opp i en lav, rund bolle, får det formen til bollen. Vi lærte nettopp om partiklene i en gass. Det er også partikler i væsker, men de oppfører seg annerledes enn partiklene i gasser. Partiklene i væsker er pakket tettere sammen enn partiklene i gasser. I gasser er partiklene lenger fra hverandre. Partikler vibrerer og beveger seg rundt i både væsker og gasser, men de beveger seg saktere i væsker enn i gasser.

Fast stoff

Vi har lært at gasser og væsker ikke har form i seg selv, de tar formen til beholderen de plasseres i. Men med faststoffer er det annerledes. Et faststoff har egen form og endrer seg ikke. Det er mange eksempler på faststoffer, som tre, gull, sand, murstein, stein, kobber, messing og is. Jern er et eksempel på et faststoff. Vi brukte eksempelet