Veien til makten

Tyskland etter Første verdenskrig kalles gjerne Weimar-republikken. Den skjøre demokratiske staten ble truet av radikale (ytterliggående) politiske grupper både på venstre- og høyresiden. Venstresiden besto av sosialister og kommunister, mens høyresiden var ledet an av nasjonalsosialistene. Det som reddet regjeringen var at økonomien gikk bedre etter de tøffe krigsårene 1914-18. Det betydde at verken kommunister eller nasjonalsosialister fikk noen stor makt i disse årene. Men i 1929 skjedde det noe som skulle bane veien for Hitler og hans bøller.

Krakket

Bunnen gikk ut av børsene i løpet av høsten 1929. Verden ble kastet ut i en økonomisk krise, og det krigssvekkede Tyskland lå særlig tynt an. Snart gikk inflasjonen løpsk, det kostet flere millioner mark å kjøpe et brød! Pengevesenet kollapset og næringslivet gikk i stå. Folk ble arbeidsledige igjen og sulten truet. Demokratiet vaklet. Nå så Adolf Hitler og hans NSDAP sitt snitt til å gripe makten. Men denne gangen skulle de ikke rote det til med et lite ølhallkupp, nå skulle de vinne makten på demokratisk vis. De siktet mot neste valg.

Parlamentarisk seier

Børskrakket ble fulgt av den store depresjonen. Hele verden var kastet ut i en enorm økonomisk nedtur som skulle vare gjennom hele 30-tallet. Den svake tyske regjeringen – Weimarregjeringen – brøt sammen allerede i mars 1930 og det ble lyst ut nyvalg. Her gjorde Hitlers NSDAP et brakvalg og endte opp med 18% av stemmene. Adolf Hitler var plutselig en å regne med når