Skyttergravskrigen

Da Første verdenskrig brøt ut i august 1914, var Adolf Hitler snar med å melde seg frivillig i den tyske hæren. Der tjenestegjorde han ved fronten fram til han ble skadet i benet. Hitler tjenestegjorde som ordonnans og hadde en farlig jobb med å bringe beskjeder mellom skyttergravene. Han ble dekorert for tapperhet to ganger, men vi kjenner lite til detaljene rundt dette. Noen mener han var en tapper soldat, andre mener han smisket seg til medaljene. Det vi vet sikkert er at han reagerte voldsomt på det tyske nederlaget i 1918, og at dette utløste hysteriske anfall og et sterkt behov for revansje. Noe han delte med mange andre veteraner fra skyttergravene.

Politisk aktivist

I årene etter krigen drev Hitler tilsynelatende formålsløst rundt i München, før han landet i et voldelig politisk miljø. Blant bitre ekssoldater fant han et felleskap i halvmilitære grupper som, med våpen i hånd, ønsket makten i Tyskland. Snart landet han i et nystartet politisk parti – Det tyske Arbeiderparti (DAP). Bak det uskyldige navnet skjulte det seg sterke følelser av jødehat, kommunistfrykt og vilje til å bruke sterke virkemidler. Det var i dette miljøet Hitlers evner som taler og politisk agitator ble oppdaget. Snart levde han av å holde taler på folkemøter og i ølhaller. Og med Hitlers talegaver vokste det lille partiet seg snart så stort at de ville forsøke seg på et statskupp i det ustabile Tyskland. Det gikk riktig ille – det såkalte ølhallkuppet endte i kaos, og Hitler ble dømt til fengselsstraff.