de to landene. Samme høst brukte han det samme argumentet mot Tsjekkoslovakia, og krevde at områder med mange tyskere skulle innlemmes i Tyskland. Slik ble den tsjekkiske provinsen Sudetenland tysk, under trusler om bråk. Så rettet Hitler blikket videre østover, mot Polen. Etter Første verdenskrig var Polen blitt en fri nasjon, og som en del av fredsavtalen fikk de tilgang til Østersjøen gjennom et stykke av Tyskland. Dette delte Tyskland i to og var en av unnskyldningene for å gå til krig mot Polen. I september stormet tyske styrker inn i Polen, og England og Frankrike erklærte straks krig mot Tyskland. Slik snublet verden inn i en ny storkrig, bare 25 år etter den forrige.

Undergangen

Til å begynne med var krigslykken god for de hensynsløse nazistene. Ikke minst fordi de lykkes med å holde både Sovjet og USA ute av krigen, og kunne konsentrere seg om naboland og et gjenstridig Storbritannia. Men da Hitler bestemte seg for å angripe Sovjet, sommeren 1941, og senere samme år var dum nok til å erklære krig mot USA, var det begynnelsen på slutten. Hitlers armeer spredde et skrekkregime overalt der de for fram, jødeforfølgelser og overgrep mot sivilbefolkningen var regelen, ikke unntaket. Millioner måtte bøte med liv og helse for nazistenes ondskap. Utover i 1942 ble det klart at Tyskland ikke kunne vinne krigen, men det så ikke ut til å stoppe Hitler. Snarere tvert om, han erklærte total krig og gjorde det klart at han var villig til å trekke det tyske folk med seg i undergangen for å oppnå målet om et stortysk, nazistisk tusenårsrike. Og undergangen kom i mai 1945, da Adolf Hitler tok sitt eget liv sammen med sin nybakte kone, Eva Braun, i ruinene av Berlin. Verden fikk lide for Hitlers drøm om et tysk tusenårsrike, der det ariske herrefolket skulle herske over underlegne raser. Så mange som 70 millioner mennesker mistet livet i de seks krigsårene, og verden lå i ruiner. Og tyskerne selv ble ikke spart, hele landet lå øde og millioner hadde mistet alt de de eide.