hadde håpet. De så nesten ikke noe til ham. Han sa hei når de kom, og han kom ut for å sjekke arbeidet når de skulle gå, men ellers satt han bare inne i huset. Ikke at det hadde så mye å si, for de hadde ikke hatt noen nye saker etter den med ekornet.

«Hei, Ole!» Benjamin skrenset og stanset sykkelen på grusen foran porten til hagen bak huset. Han skjøv de nye brillene opp på nesa.

«Er du ikke litt sen? Jeg har klippet denne flekken ti ganger mens jeg har ventet på deg. Jeg vil ikke gå alene til Arnoldsen.»

«Det skjønner jeg godt. Men vet du hva, eller? Jeg har en ny sak til oss!» Benjamin kikket ned på Ole. Ole syntes Benjamin ble høyere, tynnere og mer hengslete for hver dag som gikk, og den blonde hårmanken fikk ham til å ligne litt på en sjiraff.