«Slapp av. Det passer fint at jentene blir med på planen vår.»

Benjamin blunket flere ganger og viste tydelig at han hadde store problemer med å tro at kameraten hans mente alvor.

«Hvis Lotte og Ingrid fortsetter å leke her med lyset på etter at det har blitt mørkt, så skjønner gjerningsmennene at dukkene fortsatt er her, ikke sant. Så kan jentene lage masse bråk når de går, sånn at alle tror at skuret er tomt. Men så sitter vi her og tar dem når de kommer! Får du lov av foreldrene dine til å bli her i kveld, Ingrid?»

«Jeg tror det.» Ingrid nikket.

«Og jeg får sikkert sove i skuret sammen med Benjamin. Moren og faren min er greie sånn», sa Ole fornøyd.

Det viste seg at Ole måtte trygle mer enn han hadde regnet med. Den eldste broren hans, Daniel, var hjemme fra universitetet, og de skulle spise familiemiddag. Både Daniel, Ole og den midterste broren, Matias, måtte være med.

De ble til slutt enige om at Ole skulle få gå bort til Benjamin etter maten. Da Ole la på etter at han hadde snakket med Benjamin, sto Matias ved siden av ham.

«Nytt oppdrag?» spurte han og prøvde å nappe til seg notisboka fra lomma til Ole.

«Det har ikke du noe med», sa Ole. Det siste han ville, var at noen andre skulle blande seg inn.

«Bare spurte.» Matias gjorde enda et forsøk på å rane til seg boka, men lillebroren var for rask for ham og løp opp til rommet sitt for å se over notatene.