Ingrid så på dukkene sine med triste øyne. Det var bare noen stygge tuster og hårstubber igjen av de nydelige lokkene.

Ole tok fram boka og ga kameraet til Benjamin så han kunne ta de siste bildene.

«Se om det er noen fotavtrykk du kan ta bilde av utenfor», sa Ole før han snakket med jentene igjen. «Aner dere hvem som kan ha gjort dette?»

Ingrid ristet på hodet. «Og ingen av de andre ble angrepet?» Ole pekte på de andre dukkene som var plassert rundt omkring i skuret og i det kjempedigre dukkehuset som sto inntil veggen.

Han så nærmere på Ingrid. Hun var en stillferdig jente, lavere enn ham og med små hender og føtter som minnet litt om dukkene rundt ham. Hun hadde mørkt, tykt hår og noen fregner på nesa. Det var vanskelig å tenke seg at hun hadde noen fiender, men man vet jo aldri.