om ulike katastrofer rundt om i verden. Mennesker som har det vondt. Svaret er kanskje at vi er blitt vant til det. Vi er nærmest impregnert. Ulykkene langt borte gjør ikke så sterkt inntrykk. Hjelpeorganisasjonene jobber faktisk med å finne bilder som vil gjøre ekstra inntrykk på oss, som et lite barn som ser på oss med store øyne. Det skal en del til for å få oss til å reagere, det må være sterkt nok til at vi vil gi et ekstra pengebidrag.

Hvordan takler du det

Følelsene våre er de samme, men man får dem og opplever dem på forskjellig måte. Noen reagerer veldig sterkt på en ting, mens andre ikke bryr seg om det. Hendelsene oppleves på forskjellig måte, og ikke minst, de takles på ulike måter. En mann av få ord, en som ikke snakker mye, særlig ikke om hvordan han har det, kan jobbe taus hele dagen mens han er bekymret. En annen vil snakke om bekymringene så mye som mulig.

Følelseslivet vårt påvirkes også av tiden vi lever i. Dersom hele landet går rundt og smiler, kan det virke positivt på alles følelser. Dersom det blir stor arbeidsledighet og dyre boliglån, resulterer det i en befolkning der mange ikke har det bra.

For tusener av år siden kan man tenke seg at menneskene var redde for gudene de trodde på, som kunne sende lyn og torden dersom de ikke var fornøyde. Derfor hadde de spesielle seremonier der de ba til gudene, tente ild og ofret dyr eller andre ting til gudene for at de skulle bli blide.

I dag er mange av oss livredde for mus, men mus er jo ikke engang et villdyr I steinalderen er det ikke utenkelig at de ikke var redde for mus i det hele tatt.

Følelsen av bekymring er likevel den samme. Vi engster oss for at noe ikke skal gå bra. Men