de også ha de samme rettighetene som menn hadde. National Union of Women´s Suffrage mente at det var underlig at rike kvinner som bodde store herregårder kunne ansette arbeidere som gartnere og tjenere, men at de samtidig ikke kunne ikke stemme ved valg slik som arbeiderne de ansatte kunne.

De fleste menn som styrte i landet mente at kvinner ikke forstod politikk godt nok til å kunne stemme. Fawcett nådde frem til enkelte med budskapet sitt, og klarte å overbevise noen medlemmer av Labour Representation Committee (det gamle navnet det engelske arbeiderpartiet), men det tok lang tid. Svarene de fikk fra mennene i regjeringen gjorde medlemmene i unionen sinte, og i 1903 startet Emmeline Pankhurst (og døtrene hennes Christabel og Sylvia) gruppen Women’s Social and Political Union. Denne nye gruppen ville ha stemmerett for kvinner, og var ikke like tålmodige. Medlemmene gjorde seg klare til å si det de mente høyt, og var villige til å bruke vold hvis de følte at de trengte det for å oppnå målene sine. Disse ble kjent som suffragetter.

Bronsestatue av Emmeline Pankhurst. Foto: Wikimedia Commons