Perserne trodde på profeten Zoroaster. Denne religionen ble kalt zoroastrisme, og de trodde det eksisterte én gud som het Ahura Mazda.
Til forskjell fra andre erobrere, var perserne tolerante når det gjaldt religion og kultur til folkene de underla seg. De gav stort sett folk lov til å fortsette livene sine slik som før, de var ikke like strenge og undertrykkende som andre erobrere, som for eksempel assyrerne. Assyrerne var kjent for å herske ved hjelp av vold og frykt. Ved å være mer tolerante enn de andre, ble perserne foretrukket som herskere av mange. Denne innstillingen fikk perserriket til å blomstre.
Imperiet skapes
Den første persiske stat fikk kontroll over Midtøsten etter det Babylonske riket falt. Den første persiske stat kalles også Akemenidas Persia. Perserne, og den beslektede folkegruppen mederne, skilte seg fra andre folkeslag som skyterne, hetittene og grekerne. Persere og de nomadiske mederne snakket språk som lignet hverandres.
Mederne og perserne slo seg ned i det som i dag er Iran, og siden det ikke eksisterer så mye skrifter fra denne tiden, vet vi ikke så mye om dem før omtrent år 600 f.Kr. På denne tiden hadde mederne og perserne blitt til ett folkeslag, og hadde en felles konge. Perserne
Zoroasters lære.Foto: wikimedia commons