Kløfter

Hva er en kløft? Det er en dyp og trang dal med bratte og høye fjellvegger på begge sider, og kan minne om en diger rift eller sprekk i terrenget. Slike kan også kalles et elvegjel eller et juv. På engelsk kalles den type kløft vi skal snakke om her for en «canyon». I Norge har vi flere slike, hvorav «Sautso» ved Alta i Finnmark er den mest kjente. Den er over 400 meter dyp og 7,5 km lang.

En annen kjent kløft i Norge er det noe mindre «Jutulhogget» som går fra Østerdalen til Rendalen. En kløft dannes vanligvis av en elv som har forårsaket erosjon over lang tid, og nærmest kuttet eller skåret seg ned i jordens overflate. I bunnen av mange slike kløfter ligger det fremdeles en elv som renner. I andre kløfter renner det ikke noe elv lenger, fordi den har tørket ut. Det finnes flere typer slike kløfter. De fleste er dannet av erosjon fra en elv. En annen type finnes mellom to fjelltopper, men den er også opprinnelig dannet på samme måte som den første: fra erosjon forårsaket av en elv som en gang rant mellom de to fjelltoppene. Denne typen kløft kan man finne i Rocky Mountains, i Himalaya, i Andesfjellene og i Alpene. En tredje type finnes der rennende vann har trengt seg rett nedover gjennom stein over tid, oftest i myke bergarter som sandstein eller kalkstein. Disse kløftene er smale og har glatte sider. De er mye dypere enn de er brede. Det finnes også en type kløft med bratte vegger på tre sider, som man bare kan komme inn i fra den