Bekymring, angst og sorg

Følelsene våre er sterke. Sannheten er at de styrer oss. Dersom du føler deg glad og sterk, ser du lyst på livet. Da ser andre mennesker lyst på deg, og da er det igjen grunn til å tro at det går deg godt i tiden som kommer. Dersom du derimot er misfornøyd og lei, og nesten ikke orker å gjøre oppgavene dine i løpet av dagen, er sjansene større for at framtiden også blir av det tyngre slaget.

”Vi har det vi har,” svarte en rektor da lærerne kla-get og ba om forbedrin-ger. Det var et lurt svar. For ikke å bli misfornøyd gjelder det å sette pris på det man faktisk har. Dette innebærer at man ikke tenker for mye på det man ikke har.

Da er det bedre å tenke på muligheter. Alle barn og unge i Nor-ge har egentlig mange muligheter. Men å få øye på dem, for så å bruke dem, er ikke alltid så enkelt. Situasjonen kan virke så mørk og umulig at mulighetene ikke er synlige bak alt det mørke. Kan-skje leter man etter gode veier å gå, uten å finne dem.

Følelser svinger. Du kan være nedfor. Plutselig skjer det noe vel-dig hyggelig. Du kan være lykkelig. Så skjer det noe trist.

Vi har mange følelser; glede og smerte, lykke, bekymring og angst. Vi har et spenn når det gjelder styrken på følelsene. De kan være svake, litt sterkere, eller moderate. De kan være nokså ster-ke, sterke, veldig sterke. På sykehusene bruker de ofte en skala fra 1 til 10 for å måle smertenivået til en pasient. Pasienten svarer, da det er pasienten som vet hvor vondt han eller hun har det.