Store deler av det franske aristokratiet endte på giljotinen.

En av de som fikk mye makt etter dette var den revolusjonære advokaten Maximilien de Robespierre. Han ble kalt en blodtørstig diktator av sine motstandere og han ble medlem av, og leder for, den mektige Velferdskomitéen som skulle ta vare på folks sikkerhet. Men perioden 1793-1794 ble senere kalt terrorveldet, der man tror at så mange som 40 000 mennesker ble drept. Til slutt mistet Jakobinerne makten og Maximilien de Robespierre ble henrettet uten rettsak sammen med 108 av sine tilhengere. Etter dette overtok fem menn ledelsen i landet, de ble kalt Direktoriet, og beholdt den posisjonen frem til 1799.

All denne politiske uroen gjorde situasjonen lettere for militærledere som Napoléon. Men etter at Maximilien de Robespierre ble henrettet, ble Napoléon upopulær. Direktoriet hadde mistanke om at han var tilhenger av Robespierre. Denne mistanken ble borte etter at han på oppdrag fra Direktoriet fikk slutt på et opprør i Paris. Som belønning ble han rådgiver for Direktoriet i militærsaker, og i 1796 fikk han kommandoen over de franske styrkene i Nord-Italia.