Robin var en høflig ung gutt, og alle ved slottet elsket ham. Alle, bortsett fra prins Julian. Fra der han sto ved inngangen til slottet med nesa i været og en stor kappe hengende over skuldrene, så Julian ned på Robin og utbrøt med et vemmelig smil: «Jeg liker deg ikke ...»

Hvorfor han ikke likte Robin var et mysterium, for han likte nemlig Leila veldig godt. Han fulgte henne rundt på slottet ved enhver anledning. Robin forstod aldri hvorfor de ikke kunne være venner alle tre.

En skjebnesvanger dag var Julian i et spesielt dårlig humør. Han hang med geipen og var mørk i blikket. Robin hadde bestemt seg for å øve på fekting alene i slottskjelleren ved noen sekker med løk og ris. Rissekker var spesielt egnet til å øve seg på; det var så tilfredsstillende å treffe dem med tresverdet.

Og dermed gikk Robin til det mørkeste hjørnet av kjelleren for å øve. Selv om Robin ikke var redd, satte han døra på gløtt med en pinne, så