møter. I løpet av dette møtet kunne alle som var tilstede skrive et navn på en bit av en knust krukke, så ville møtet bestemme om den personen skulle utestenges. Selv om det var demokratisk, og flere folk stemte over hvem som skulle utestenges, var det også veldig urettferdig, og mange tok hevn mot andre på denne måten.

Demokrati i middelalderen

Perioden mellom år 476 e.Kr., da Romerriket gikk under, og frem til Konstantinopel falt i 1453 e.Kr., kalles for middelalderen i Europa. I Norge regner vi middelaldseren fra starten av vikingetiden – ca. år 800.

I middelalderen hadde man ikke demokrati slik vi kjenner det i dag, men alle stater ble styrt aristokratisk, det vil si at kongen og overklassen bestemte hva som var riktig for et land og innbyggerne.

Siden kristendommen var den viktigste religionen på denne tiden, fantes det også idéer som kan minne om demokrati. De religiøse mente at det var viktig med rettferdighet, og at de som ikke kunne bestemme også skulle bli sett og hørt. Kristendommen lærte folk å se på hverandre som like, og at de som bestemte måtte tenke på de som ikke hadde det like godt når de bestemte over mange andre.

I middelalderen ble det utviklet en annen måte å styre en stat på, kalt føydalisme. Under føydalismen ble det godtatt at hvert menneske hadde rettigheter som skulle beskyttes, og de startet domstoler (steder der mennesker kunne holde rettssaker) for å sørge for sikkerheten og rettighetene til folk, enten de var fattige eller rike. Føydalsismen bygde på stendersamfunnet, en samfunnsform som var strengt inndelt i klasser – prestskap, adel og bønder.