fikk høre om en båt som gikk til Chile. Herfra blir historien enda villere, vi tar med noen passasjer fra boken Mitt liv:

– Jeg ruslet rundt mellom Venezuela og Columbia, med små avstikkere til Aruba og Curacao. Det var veldig innbringende å smugle våpen der. Alle i Venezuela var ville etter våpen, vårt hjemlige Milorg var barnemat i forhold”.

– Jeg reiste gjennom urskogen i Chile sammen med en reisekamerat som het Werner. Werner var tysk og snakket stadig om ”folkebilen”(Volkswagen) og om Hitlers kjærlighet til småfolk. Jeg var anti-nazist, og det gjorde ham sint.

Han forteller om en snekker som stjal så mye. Det var på et sted der Max jobbet en periode. Han ble så rasende på denne snekkeren at han banket ham opp, så hardt at snekkeren nesten døde. Max Manus ble satt i fengsel. Om det skriver han ”6 dager i chilensk fengsel er absolutt en opplevelse det er verd å ta med seg på veien gjennom livet”.

I jungelen i Chile traff han en ”koselig banditt av en nordmann, Jan Olsen fra Arendal eller Tvedestrand, som hadde indianerkone og 17 barn.”

Max Manus gikk over Andesfjellene til Argentina.

Krig

Før det ble krig i Norge, gikk russerne til angrep på Finland. Max Manus forteller at folk rundt ham syntes at han burde reise og hjelpe finnene. Han gjorde det, og forteller at det var 30 kuldegrader da de dro, og enda kaldere da de kom fram. De var 750 personer som reiste fra Norge, men bare 125 av dem kom fram til fronten, forteller han. Det var ”en underlig bande av frihetselskende nordmenn”. Noen var alkoholikere og andre hoppet av for å skrive om reisen i stedet for å kjempe i krigen. Max Manus var med i skipatruljer som gikk innenfor